Virkelig interne bilder

Når man en dag sånn plutselig finner ut at man ligger på sykehus igjen, med omtrent samme skade som man tidligere har hatt, vet man ganske godt hvor mange uker man blir liggende hvis ting går som planlagt. Om det er en fordel eller ulempe er derimot vanskelig å si. Det kan vel sies at det er en fordel å ha tidsperspektivet klart, men at det likevel er en jævlig ulempe å brekke beinet!
Kamera har man denne gangen tatt fram allerede i ambulansen, selvfølgelig...
For å gjøre ting noe annerledes enn forrige gang, tok jeg flere bilder av medpasienter og personale, men endte opp med å være enda mer forsiktig med å faktisk bruke dem. Dermed ble det en stor grad av selvportrettering denne gangen også, med bilder av sår og blåmerker!
Det ultimate pasientbildet tenkte jeg selvfølgelig på før operasjonen, men fant ut at jeg skulle gi dem minst mulig grunn til å tro at det var noe galt med hodet mitt også. Men det er klart, bilde fra operasjonsstua hadde vært grotesk morsomt...

Prolog: Ambulanse og legevakt Siste etappe: Catosenteret i Son Neste brudd, 2010
Tilbake til brukne ben