Tredje gangen man sånn plutselig finner ut at man har brukket benet, blir man litt oppgitt. Selv om man ikke er lagt inn på sykehus. Spesielt når man får beskjeden en uke etter at man først har fått beskjed om at det bare dreier seg om en forstuet ankel. Man får imidlertid mange fine drosjeturer for polikliniske sykehuskonsultasjoner, og erfaring med hvordan det er å sitte i husarrest. Mens man venter hjemme på opphold på det gode gamle Catosenteret kan man lure på om man kanskje må legges inn og opereres likevel, hvis bruddet ikke er like stabilt som antatt.
Det ble ikke mange sykehusbilder denne gangen, og ingen bilder fra ventingen hjemme, hjemmesitting gir ikke de store dramatiske fotoanledninger. Catosenteret innbød imidlertid som vanlig til større fotoaktivitet, de interne sosiale bildene ble denne gangen lagt ut på Facebook.